– Ta vare på kultur og historie
De første patronene var papirpatroner som ble brukt til å oppbevare krutt og eventuelt kule til munnladere. Det var da meningen at soldaten rev, eventuelt bet hull i patronen, helte krutt og kule ned løpet og fikk det på plass med ladestokken. Med utviklingen av knallperler på 1830-tallet, ble det eksperimentert med bakladere, der bakenden på papirpatronen ble punktert eller skåret av slik at stikkflammen kunne virke på kruttet. Dette utviklet seg over tid til perkusjonshetter hvor den ble en integrert del av patronen, og senere til dagens tennhetter i metallpatroner. De første patronene liknet papirpatronene av utseende, med en sylindrisk fasong. Tidlige riflepatroner besto gjerne av en pappsylinder pålimt en messingbase. Først utover på 1860-tallet ble det vanlig å framstille hele patronen i messing. Patroner til hagler lages vanligvis fortsatt med base av messing, selv om materialet i patronkroppen gjerne er plast. Etter hvert som det uviklet seg mindre kulediametre ble det introdusert flaskehalspatroner for å beholde kruttmengden uten å måtte øke lengden på patronen.
Jakt er godt forankret i norsk kultur og går langt tilbake i historien, helt siden «tidens morgen». I årtusener var menneskene jegere og sankere som flyttet rundt med årstidene og byttedyrene de jaktet på. I Europa fulgte disse jegerne villreinens migrering nordover, etter hvert som isen trakk seg tilbake etter siste istid. Slik ble Skandinavia befolket, men bofaste ble disse folkene først mye senere. I Norge og Europa forøvrig er det funnet en rekke beviser for slike veidekulturer, blant annet gjennom funn av helleristninger og hulemalerier.Militæret og forsvaret, både nasjonalt og internasjonalt, har bidratt til å forme den verden vi ser i dag. Organisert militærvesen i Norge kan spores tilbake til kongehirden og leidangen. Tidligere ble væpnede styrker satt opp vilkårlig, men i 954 vant Håkon den gode over Eirikssønnene og deres allierte, i et slag som sto ved Avaldsnes på Karmøy. Heimskringla forteller at Håkon skrev i loven at over hele landet langs sjøen, og så langt opp i elvene som laksen gikk, så skulle landet deles inn etter «skipreider».
Skytesport har historisk sett meget gamle røtter, i både sivil og militær sammenheng. Skytesport omfatter skyting med armbrøst, bue, hagle, pistol og rifle. Det skytes blant annet på pappskiver, leirduer, stålmål eller figurer av løpende vilt. Skytesport var med som øvelse under de første moderne olympiske lekene i 1896 i Athen. Sporten har siden vært med i alle sommer-OL unntatt 1904 og i 1924. Under Vinter-OL har skiskyting stått på OL-programmet siden 1960. Sporten er oppdelt i en rekke disipliner etter våpentype og avstand. Skytesporten er samlet sett en av de største og mest populære idrettene i Norge, og passer for de fleste uavhengig av alder og fysiske begrensninger.
– Museumet ser det ytterst nødvendig å ta vare på ammunisjonshistoriske gjenstander, dens historiske betydning og viktighet er unnværlig og må derfor dokumenteres og oppbevares for nåværende publikum og til fremtidige generasjoner.
